Lagt frem i Bystyret: 19.desember 2019

Sendt til komité for samfunnsutvikling : 26. mars 2020 – saksfremlegg finner du HER , og møteprotokoll klikkes HER. 

Til bystyret 30. april 2020 – møteprotokoll – HER

————————————————————————————–

Et enkelt og konkret tiltak for en mer klimavennlig og sunn profil på mattilbudet i kommunen, er økt satsing på plantebasert mat – og redusert kjøttforbruk.

Et mer plantebasert kosthold understrekes gang på gang å være svaret på mange av verdens miljø-, klima- og helsemessige problemer. Svært mange tunge fagrapporter fra blant annet FNs naturpanel[1], klimapanel[2], Food and Land Use Coalition[3], Universitetet i Oxford[4] og EAT[5] presiserer at vi må endre kostholdet bort fra husdyrprodukter og over til planter om vi skal nå klimamål og sikre bærekraftig bruk av våre arealressurser.

Klimaendringer og befolkningsvekst kommer til å legge et stadig større press på globale matressurser i årene som kommer, en omstilling til et mer plantebasert kosthold vil kunne øke norsk selvforsyningsgrad betraktelig[6],  og i følge Nordisk ministerråd kunne fø 37 millioner mennesker i Norden, 10 millioner flere enn i dag.[7] Ifølge Miljødirektoratets klimalovrapportering fra 2018 kan adferdsendring mot et mer plantebasert kosthold bidra til utslippsreduksjon tilsvarende 2,66 millioner tonn CO2-eq. mellom 2021-2030, og anses dermed som et av de aller mest kostnadseffektive klimatiltakene. I følge klimamålene for 2030 må utslippene i ikke-kvotepliktig sektor ( bla. landbruk) kuttes med minst 45% innen 2030. Kostholdsendring mot mer plantebasert mat vil bidra til måloppnåelse i 12/17 av FNs bærekraftsmål.[8]

En overgang til et mer plantebasert kosthold støtter opp om Helsedirektoratets kostholdsråd og vil kunne gi store besparelser i helseutgifter; gevinsten av å følge rådet om å spise mindre ferdigprodukter av kjøtt og mindre rødt kjøtt er beregnet til omtrent 30 milliarder kroner i året og vil kunne gi et lengre og friskere liv, mindre helse- og pleieutgifter, sykemeldinger og uføretrygd. [9] Videre oppfordrer helsemyndighetene til at det på kommunale institusjoner, som ungdomsskoler, «alltid kan tilbys et vegetarisk alternativ», og at hovedtilbudet bør være vegetarisk «minst én gang i uka eller oftere».[10] Et kosthold med mindre kjøtt og mer planter er også et mer bærekraftig kosthold slår helsedirektoratet fast, og lov om offentlige anskaffelser legger videre føringer for at offentlige oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant.[11]

Nærmere 5 av 10 nordmenn ønsker å kutte i kjøttforbruket hvorav 15% allerede spiser kjøttfritt eller lite kjøtt[12], og tendensen er også økende i andre land som Storbritannia og USA, samt ellers i Europa og verden som helhet. Det å redusere inntaket av kjøtt vil også begrense antall dyr som må leve sine liv i stadig mer intensive driftssystemer som setter store begrensninger for dyrevelferd.

Oslo og Bergen kommune vedtok allerede i 2012/13 at vegetarisk mat skal være tilgjengelig ved siden av kjøtt/fisk hver dag i kommunens kantiner, Oslo har siden fått en fast vegetardag. De nye byrådene i Oslo og Bergen har nå vedtatt ytterligere satsing; mens byrådet i Oslo har vedtatt at kjøttforbruket skal halveres innen 2023, at vegetarmat skal være standard på alle kommunale arrangement og at nysatsingen på daglig skolemat i Oslo-skolen skal være vegetarisk, har byrådet i Bergen[13] vedtatt at det skal være minst en kjøttfri dag i uken ved kommunale kantiner[14]. I tillegg har bl.a. Bodø, Risør, Fredrikstad, Ski, Nesodden og Elverum gjort vedtak for å fremme plantebasert mat i kommunal matservering.

Økt fokus på og tilbud om helvegetarisk mat i kommunal servering styrker ikke bare satsing på helse og miljø, men det bidrar til større matmangfold og fremmer valgfrihet. Ved å tilby plantebasert mat ved siden av kjøtt/fisk hver dag tilrettelegger man ikke bare for grønnere matvalg, men man skaper også et inkluderende mattilbud også for de som ikke kan eller vil spise (ulike typer) kjøtt eller andre animalske produkter. For et godt og variert vegetarisk mattilbud er kompetanseheving for kommunens kjøkkenansatte viktig. Det kan evt. søkes midler til dette gjennom Klimasats.[15] Tilbud om helvegetarisk mat i kommunal matservering fremmer både helse, miljø og dyrevelferd, samtidig som det legger til rette for valgfrihet, appellerer til alle, og ekskluderer ingen.

Forslag til vedtak:

1. Fullverdig helvegetarisk mat skal gjøres tilgjengelig og synliggjøres hver dag i kommunens kantiner, og tilbys på lik linje med andre retter.
2. Kommunen skal redusere kjøttforbruket med 45% i kommunal matservering innen 2030.
3. Kommunen skal innføre vegetarmat som standardvalg på minst 40% av kommunale arrangementer.
4. Kommunen skal løfte frem helvegetarisk mat minst én dag hver uke på kommunale spisesteder/kantiner gjennom styrket tilbud og bruk av informasjonsmateriell, som for eksempel Kjøttfri mandag.
5. Det skal settes av midler i budsjettet til styrking av kompetansen på god plantebasert mat i kommunale virksomheter og institusjoner blant annet gjennom skolering og samarbeid om menyplanlegging.

[1] IPBES. 2019. Hentet fra https://www.ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment 24.6.2019

[2] IPCC. 2018. «Global Warming of 1.5ºC»

[3] FOLU. 2019. Growing Better: Ten Critical Transitions to Transform Food and Land Use. September 2019. The Global Consultation Report of the Food and Land Use Coalition

[4] Poore, J. & T. Nemecek. 2018.  «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers». Science 360, 987-992. Lastet ned fra http://science.sciencemag.org/ 4. juni 2018

[5] EAT Lancet Comission. 2019. ”Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems”

[6] Vangelsten, Bjørn Vidar. 2017. «Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt». Nord Universitet

[7] Nordisk ministerråd. 2017. «Future Nordic Diets: Exploring ways for sustainably feeding the Nordics». TemaNord 2017:566

[8] IPCC. 2019. «Climate change and land: An IPCC special report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems»

[9] Helsedirektoratet. 2016. ”Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd”

[10] Helsedirektoratet, hentet fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen/seksjon?Tittel=del-2-mat-og-9211#ved-servering-av-varmmat-b%C3%B8r-det-varieres-mellom-fisk-,-kj%C3%B8tt–og-vegetarretter 01.11.2018 16:45

[11] Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven), LOV-2016-06-17-73, hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-06-17-73

[12] Respons analyse for NOAH – for dyrs rettigheter, undersøkelse i nordmenns vegetarvaner. 2019.

[13] Byrådsplattform Bergen 2019-2023.

[14] Plattform for byrådssamarbeid mellom Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de grønne og Sosialistisk venstreparti i Oslo 2019-2023.

[15] http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Klima/Klimasats—stotte-til-klimasatsing-i-kommunene/