Derfor stemmer jeg grønt, av Lene

         Innspurten om stemmene har startet. Ikke så lett, kanskje, å gjøre seg opp en mening om hvilket parti en skal velge i medieflommen, og hva en enn stemmer så blir det kanskje feil uansett i valget mellom pest og kolera; sikre eller usikre koalisjoner? Stemmer du borgerlig, risikerer du en blå regjering med Fremskrittspartiet og Høyre, stemmer du sosialistisk er det stor sjanse for at det borgerlige Senterpartiet blir med i et nytt regjeringssamarbeid.

Det finnes et alternativ til koalisjoner og blokker, nemlig Miljøpartiet De Grønne. De har ikke forpliktet seg til noe som helst partisamarbeid, og har åpenlyst uttalt at det viktigste blir enkeltsaker, der hensynet til miljøet vil veie tyngst. Går en partiprogrammet i sømmene, vil en se at mye handler om rettferdig fordeling og at partiet nok heller mer til venstre enn høyre, til tross for at det i utgangspunktet er et liberalistisk parti.

Det er stor spenning knyttet til FNs siste klimarapport som offentliggjøres i Stockholm om få dager. Det hersker liten tvil om at klimaendringene er menneskeskapte, at de neppe lar seg reversere, og at vi vil få store utfordringer i de neste tiårene med blant annet et stigende hav. I Norge vil vi med sikkerhet oppleve mer ekstremvær med økt nedbør, men også endringer i temperaturen på sikt, når golfstrømmen gradvis svekkes på grunn av smelting av polene, i følge FNs klimapanel.

Økonomer advarer mot endring i oljeprisene, endring i uttak og nødvendigheten av å ha flere bein å stå på også i Norge. Klondyke tok slutt, det vil oljen også ta om få år, og hva skal vi da leve av? Og hvordan kan vi forsvare vårt samfunn der mye kastes over en lav sko, og gjenbruk aldri ble helt på mote, vi ble jo aldri særlig rammet av den finansielle krisen som store deler av Europa nå sliter med.

Erfaring har vist at en ikke kan regne med SV eller Venstre som miljøpartier. Begge partier vil trolig forpliktes gjennom regjeringssamarbeid til å følge sine ”storebrødre”, AP og Høyre, som alltid har som hovedmål å fremme økonomisk vekst og arbeidsplasser. Miljøpolitikk og klima har ikke vært prioritert de siste åtte årene, AP har prioritert konsekvensutredningen for oljeboring i Barentshavet og Lofoten, og SP, med Borthen Moe i spissen har neppe vært pådriver for klimapolitikk, hvis en ser bort fra kortreist mat.

Med SP og FrPs krav om et ulvefritt Norge, er det bra det finnes et parti som taler rovdyrenes sak, og ikke bare tenker på produksjon og næringsinteresser. Går en dypere i partiprogrammet vil en se at dyrevelferd står høyt i kurs, så vel som hensynet til de svakeste i samfunnet for øvrig.

Hvorfor Miljøpartiet de Grønne fremfor for eksempel SV? Oppvekst og skole gir gode grunner til å stemme annerledes. SV og AP vil ha alle barn i barnehage så tidlig som mulig, holde ungene på skolen i regulerte former (SFO) fra de starter på skolen første dag, helst ha delt omsorgpermisjon mellom mor og far, fjerne karakterer i skolen, og jeg mener det er skivebom med leksehjelp de første fire årene av skolegangen.

De Grønne preges av en sterk ungdomsbevegelse, og ikke alt er like lett å svelge for en middelaldrende flerbarnsmor. –Hasjmonopol? Obligatorisk sidemålsstil? Når ikke en gang det å lære seg et fremmedspråk i ungdomsskolen er obligatorisk, virker det underlig med opplæring i to ganske tilnærmet like skriftspråk.

Likevel, De Grønne er et friskt pust i en kjedelig politisk masse, der få ønsker å forplikte seg til den viktigste politiske saken ved dette valget, og trolig fremtidige valg: Klima.

 

Lene Engdahl

Arendal