Fotocredit:

Sju milliarder drømmer. En klode. Forbruk med omtanke.

I dag er det verdens miljødag. Årets tema er bærekraftig forbruk. Bærekraft er et begrep som brukes veldig mye. Men hva betyr det egentlig? Det er tre områder som må være bærekraftige for at helheten skal være det; Den første er naturmiljøet. For oss i Miljøpartiet De Grønne er dette det viktigste området. Det er jo hele livsgrunnlaget vårt, og basis for de to andre områdene. Sosial bærekraft innebærer sosiale rettigheter og levevilkår. Den tredje, som er økonomisk bærek

5. juni 2015

IMG_20150515_191636

I dag er det verdens miljødag. Årets tema er bærekraftig forbruk. Bærekraft er et begrep som brukes veldig mye. Men hva betyr det egentlig? Det er tre områder som må være bærekraftige for at helheten skal være det; Den første er naturmiljøet. For oss i Miljøpartiet De Grønne er dette det viktigste området. Det er jo hele livsgrunnlaget vårt, og basis for de to andre områdene. Sosial bærekraft innebærer sosiale rettigheter og levevilkår. Den tredje, som er økonomisk bærekraft, betyr en likere fordeling av verdens ressurser.

I midten av mai leverte Miljøpartiet De Grønnes mann på stortinget, Rasmus Hansson, inn et representasjonsforslag om å “redusere det materielle forbruket i Norge til et bærekraftig og rettferdig nivå.”  Blant annet ber vi regjeringen legge fram planer for å øke varers levetid og kvalitet, for å fremme deling av varer og publisere årlig statistikk over det norske forbrukets globale fotavtrykk. Saken er til behandling i energi- og miljøkomiteen.

Så, hvorfor gjorde han nå det? Det handler om solidaritet med andre mennesker, både de som lever i dag, og generasjonene som kommer etter oss. Og det handler om solidaritet med naturen og med planeten vi bor på. Om mennesker lever under fattigdomsgrensa så er det ikke bærekraftig. Mister vi arter på veien mot økt velstand er det ikke bærekraftig. Den økologiske økonomen Herman Daly sa det slik: “Hva skal du med sagbruket til om du ikke har skog?” Han har jo et poeng.

Det handler om at vi kan fortsette å ha tilgang til naturressurser, velferd og sosiale rettigheter. Om vi ser at dette er et felles ansvar, og at vi alle kan bidra til å gjøre ting bedre.

FN har kommet frem til at hvis vi fortsetter dagens forbruk, så vil vil trenge tre kloder i 2050. Heldigvis ser vi en økende bevissthet hos folk. Det er fokus på gjenbruk, folk lager nye ting ut av gamle ting, vil vite hvor maten kommer fra, kort sagt tar bevisste valg.

Vi kan alle bruke vår forbrukermakt; Hver gang vi kjøper en vare så avgir vi en stemme. Om vi velger varer som er lokalproduserte, er av høy kvalitet, er miljøvennlige og produsert på rettferdig måte, så gir vi butikkene beskjed om at det er dette vi vil ha. Kortreiste gulrøtter og kaffe fra plantasjer hvor arbeiderne får ordentlig betalt.

Vi kan fokusere mer på å reparere ting vi har, i stedet for å kjøpe nytt og kaste det gamle. Vi kan dele mer. Kanskje trenger ikke alle i nabolaget eie hver sin høytrykksspyler, blandemaskin og tilhenger?

Det handler om å se at vi alle kan være med og gjøre vårt for kloden. For å si det med kongen vår:  “Det burde jo være slik at hver generasjon etterlater seg kloden i litt bedre forfatning enn da den tok over.”