At Miljøpartiet De Grønne setter klimapolitikken fremst er godt kjent. Tydelige krav om jordvern, vern av artsmangfold og dyrevern er heller ikke ukjent.

Hva mener De Grønne om arbeid, oppvekst og helse som trer fram som tredje viktig politikkområdene for hverdagslivene våre? Mener de i det hele tatt noe om det? Det er det visst fortsatt mange som lurer på.

Så derfor en liten smakebit, som på ingen måte yter vårt fullstendige program rettferdighet.

For Miljøpartiet De Grønne er arbeidsplasser høyt prioritert. En nødvendig omstilling – det såkalte grønne skifte – handler i stor grad om arbeidslivet. Å ha en jobb å gå til, er viktig for den enkelte.

Aktivitet og produktivitet gir skatteinntekter og eksportinntekter. Så det skulle bare mangle at vi ikke har satt arbeidslivspolitikken høyt.

Men vi mener at det ikke handler om hvilke som helst arbeidsplasser, det er grønne og klimavennlige jobbene som er framtida og som gir de trygge jobbene.

Naturgitte fortrinn

MDG vil satse på områder der Norge har naturgitte fortrinn, som produksjon av fornybar energi, foredling av biologiske ressurser, samt marine og maritime næringer, på samme måte som myndighetene engang aktivt bygget opp norsk olje- og gassindustri.

MDG vil bygge ned konkurransevridende særfordeler til oljeindustrien og flytte statlige forskningsmidler og risikokapital til innovasjon i grønne næringer.

Videre er det viktig for MDG at næringslivet også består av et betydelig antall små og mellomstore bedrifter. Vi vil gjøre det lettere å starte og drive mindre foretak, ved blant annet lettelser i arbeidsgiveravgift for små bedrifter og økt bunnfradrag i formuesskatt.

For øvrig er det i en utredning nylig kommet fram at sirkulær økonomi – som er en grunnleggende tanke i grønn økonomi – i industri og næringsliv kan gi svært mange nye arbeidsplasser.

De Grønne går til valg på en rusreform, men ellers har vi ikke en politikk som innebærer store reformer i helsevesenet og heller ikke i barnehage- og skolepolitikken. I Norge er det svært mye bra å bygge videre på på disse områdene. Men det er også noe utviklingstrekk, der vi er tydelige på at det må en kursendring til.

Ett av skolens viktigste formål må være å hjelpe barn og unge til å bli trygge og selvstendige mennesker med gode forutsetninger for å mestre utfordringene livet byr på. Vi mener at livsmestring må løftes i skolen, og vi må være på vakt mot ensidige krav til målstyring, testing og rapportering.

Flere pedagoger

Slike krav kan redusere det pedagogiske handlingsrommet, fremme pugging og overfladisk læring og hindre skolen i å ivareta det viktigste samfunnsoppdraget sitt.

Videre må praktiske og estetiske fag prioriteres høyere.

Miljøpartiet De Grønne har i sitt alternative statsbudsjett for 2017 blant annet gjort følgende prioriteringer innen barnehage og skole:

Flere pedagoger i barnehager og skoler, kontinuerlig barnehageopptak, gratis frukt og grønt i skolen og bedre og sikrere gang- og sykkelveier langs skoleveiene.

MDG ønsker et nasjonalt løft for tidlig innsats gjennom helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Vi ønsker å trappe opp den psykiske helsetjenesten spesielt rettet mot ungdom.

De Grønne prioriterer forebyggende helsetiltak høyt på alle områder og har fremmet strengere krav til svevestøv for bedre luftkvalitet og strengere krav til en del miljøgifter.

Partiet vil være en garantist for et sterkt offentlig helsevesen. Et innslag av ideelle og private aktører kan på noen områder gi større mangfold og kvalitet og være et positivt supplement.

De Grønne mener det er viktig å motvirke en todeling av helsevesenet, der personer med god økonomi kan kjøpe seg til en bedre behandling.

En nasjonal politikkutforming der MDG har påvirkning, vil være den beste garanti for at vi får en god folkehelsepolitikk. Vår politikk bygger på at vi jobber for et varmt, åpent og inkluderende samfunn. Skeiv politikk er et eksempel der De Grønne lenge har hatt bredde og vært i front.

Videre har De Grønne tidlig stått opp for en omlegging i ruspolitikken, ved blant annet å fronte en tenkning bort fra straff for brukere – det er ikke de som er skurken i fortellingen.

Et annet eksempel er urfolk og deres rettigheter, naturlig nok i Norge med størst fokus på den samiske befolkningen. Vi står støtt på skuldrene til familien av grønne partier ellers i verden når vi fronter likeverd for ulike minoriteter og nye tanker om sårbare grupper i samfunnet.

Spiller på frykt

I 2015 ble også Norge utfordret med en topp i vår tids store flyktningstrøm. Flyktning og innvandring er et politikkområde der enkelte fortsatt spiller på frykt.

Det er ingen som er blinde for de utfordringer det er for et land å ta imot et stort antall flyktninger – til dels svært mange – på kort tid. Men, vi må uansett legge noen menneskerettslige og medmenneskelige verdier til grunn og ikke ty til forhastede vedtak som knapt er i tråd med internasjonale konvensjoner.

De Grønne fant ikke at vi kunne stille oss bak forliket Stortinget inngikk i 2015. I denne sammenheng er det viktig å minne om at en god internasjonal klimapolitikk er ledd i å redusere naturkatastrofer og uroligheter, og det dermed også med på å forebygge at mennesker blir drevet på flukt.

Likestilling og kvinnepolitiske temaer er viktige. De Grønne har nå et godt etablert kvinnenettverk. Kvinner er ikke en minoritet – vi er halvparten av jordens befolkning.

Kvinnekampen må stå på egne bein ved siden av andre likeverdsutfordringer. Det er ikke ukjent at både det å være kvinne og tilhøre en annen minoritet kan gi «dobbelt dose» diskriminering.

Det er stadig ny dokumentasjon på økt økonomisk ulikhet i Norge. At det er en rekke risikofaktorer for mennesker som lever i samfunn med store ulikheter, er påvist av mange samfunnsforskere.

De Grønne er derfor tydelige på at det må politiske – også skattepolitiske – virkemidler til for å snu dette.

De Grønne ønsker å løfte fram muligheten for et samfunn med mindre stress og press og redusert jag etter stadig høyere forbruk. Et samfunn der vi legger naturens tålegrense til grunn for beslutninger.

Vi tar med oss teknologiutviklingen og nye muligheter vi ikke engang kan forestille oss i dette perspektivet.

Det trengs en kursendring i norsk politikk for å bedre ta vare på hverandre, både i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Og vi må ta bedre vare på naturen som vi er en del av.

Vi må ta ansvar og sørge for framtidsoptimisme med tanke på kommende generasjoner. Det er et viktig verdivalg vi står foran ved stortingsvalget i år.

Tonje F. Valenzuela

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Aust-Agder

2. kandidat på stortingslista

Agderposten 01.09.2017 kl 08:24 (Oppdatert 08:29)